Løpsøvelser i friidrett

0 Comments


Friidrettens røtter strekker seg helt tilbake til antikken, hvor ulike løpsøvelser, i tillegg til hopp og kast stod på programmet. Siden den gang har konkurranseformen modernisert seg, men friidretten er fortsatt en verdensidrett med høy status. Øvelsene foregår i all hovedsak inne på en stadion, med standardiserte mål som gjør at rekorder kan sammenlignes og forbedres uansett hvilken bane en befinner seg på. Det å kunne titulere seg som «verdens raskeste» er kun mulig her.

Samtlige øvelser innen friidretten er samlet under det internasjonale friidrettsforbundet IAAF (International Association of Athletics Federations) som ble grunnlagt i 1912. Nasjonal er grenene samlet under Norges Friidrettsforbund som ble stiftet allerede i 1896, da under navnet Norges Idrætsforbund. Øvelsene gjennomføres på en oval bane på 400 m, mens hopp og- kastøvelsene gjennomføres på banens indre. Øvelsene i friidrett er mange, og antallet deltagere på verdensbasis er stor. Dette er en virkelig verdensidrett.

Sprintøvelsene

Verdens raskeste kvinner og menn gjennomfører et 100-meters løp på rundt 10 sekunder. Verdensrekorden for menn er 9,58 sekunder og holdes av Usain Bolt, mens Florence Griffith-Joyner innehar damenes rekord på 10,49 sekunder. Selv om det også konkurreres i 60-meter i friidrett, er det 100-meteren som er grenens «formel 1» med størst prestisje. 60-meter løp er allikevel en gren som praktiseres, men mest blant aldersbestemte klasser, i skolesammenheng og innendørs konkurranser for seniorer.

Videre har vi også 200-meter samt 400-meter som også regnes som en del av sprintgrenene. Om vi sammenligner verdensrekordene på 100 og 200 meter, er gjennomsnittshastigheten nesten helt lik, mye på grunn av tiden brukt på akselerasjon fra stillestående til maks hastighet. Rekordholderne er de samme som på 100 m, Bolt og Griffith-Joyner – på henholdsvis 19,19 og 21,34. 400-meter gjennomføres som en hel runde på friidrettsbanen og noen løpere kombinerer distansene 200 og 400 m.

Mellomdistanse

Den korteste av mellomdistansene er 800-meteren. Denne går to runder rundt løpebanen, og utøverne starter på hver sin bane i hundre meter for så å gå sammen til ett felt. Norge har vunnet olympiske medaljer to ganger på denne distansen, Audun Boysen (bronse) i 1956, samt Vebjørn Rodals gull i 1996. En engelsk «mile» er også blant mellomdistansene, og selv om den ikke er en mesterskapsøvelse, har den lange tradisjoner og mye prestisje tilknyttet seg.

Den mellomdistansen som uten tvil har skapt mest interesse blant oss nordmenn, er 1500 meter. Ingebrigtsen-brødrene har oppnådd mange fantastiske resultater sett med norske øyne, i en disiplin hvor det på verdensbasis i all hovedsak er afrikansk dominans. Brødrene fra Sandnes har vunnet flere EM-gull, bronse i VM og mange norske mesterskap på distansen. Øvelsen krever fart, utholdenhet og god taktikk, ferdigheter de norske gutta gang på gang har overbevist verden om at de innehar.

Langdistanse

Inne på friidrettsbanen er det 5 000 m og 10 000 m som regnes som langdistanse. 3 000 m er den siste av mellomdistansene, og 10 000 m er den lengde distansen som gjennomføres på bane. De beste damene og herrene løper distansen på under halvtimen. Grenen har også blitt svært populær utenfor friidrettsbanen, som en del av gateløp hvor aktive og mosjonister løper samme løype ute på veien.

De siste av de mest kjente løpsøvelsene er maraton og halvmaraton. Den ultimate utholdenhetstesten på 42 195 meter regnes ikke som en del av friidrettens løpsprogram, da den ikke gjennomføres på løpebanen, men heller ute på veier. Øvelsen er allikevel prestisjetung, og det er tett i toppen blant verdens beste langdistanseløpere både på herre- og kvinnesiden. Verdensrekorden på distansen er 2 timer, 1 min og 39 sekunder (Eliud Kipchoge).

Andre løpsøvelser

I tillegg til de tidligere nevnte disiplinene, er det flere løpsøvelser i friidrettens verden. Hekk, mangekamp, stafett og terrengløp er også disipliner hvor løp inngår. Hekk er mesterskapsdisiplin både på 100/110 m og 400 m, det samme er 4×100 m og 4×400 m stafett. I mangekamp inngår det også flere løpsøvelser. For kvinnenes 7-kamp inngår 100, 200 og 800 m hekk, mens det er 100, 400, 110 og 1 500 m hekk i herrenes 10-kamp

Alle løper!

Det å løpe har alltid vært noe som opptar oss mennesker, og fra vi er små har vi løpt av gårde for å utforske verden. Vi er skapt for å være i bevegelse, og akkurat løping er noe de aller fleste kan holde på med. Det at dette fascinerer oss allerede fra tidlig alder, i kombinasjon med konkurranseelementet «hvor fort kan du løpe», er kanskje det som gjør løpsøvelsene så interessante og underholdende å se på.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *